Bærekraftig spiritualitet

Det blir lett teorier og fine begreper av det som var ment å være levende liv. Spiritualitetsbegrepet er intet unntak. I løpet av det siste tiåret har det dukket opp som et moteord i den kirkelige sjargong, med noe ubestemmelig innhold. Det anvendes oftest som sekkebetegnelse for det som har med bønn, meditasjon, gudstjenester og slikt å gjøre, altså de mer spesifikt ”åndelige sysler”. Samtidig møter en slik bruk av ordet stadig korreksjon og kritikk, fordi spiritualitet jo også handler om mellommenneskelige forhold, livsstil, diakoni, dialog, samfunnsengasjement og mer til.

Direkte oversatt betyr spiritualitet ”åndelighet”, men dette ordet har for tiden en klang av manglende bakkekontakt og menneskelighet. Et annet norsk ord kunne vært ”fromhet” eller ”fromhetsliv”, men det smaker vel for mye av inderlighet og moral. Dessuten – og da nærmer vi oss kjernen – kaller Kristus oss verken til åndelighet eller fromhet, men til etterfølgelse og kjærlighet: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft – og din neste som deg selv.

Slik levde Jesus selv, i en livsoppslukende kjærlighet til sin himmelske Far og sine jordiske søsken. Kristen spiritualitet går ut på å søke et liv som ligner hans. Det dreier seg ikke bare om ulike fromhetsøvelser eller en dypere og endret bevissthet. Det handler om å trekkes inn i en kjærlighetsrelasjon både til Gud og medmennesker, og om å finne praktiske og konkrete uttrykk for denne kjærligheten.

Det handler altså om praksis. Spiritualitet er ”trospraksis”. Det dreier seg om liv. Kanskje er ”trosliv” en brukbar term. Trosliv – måten vår tro og vårt gudsforhold holdes levende og leves ut. Trosliv – både vår relasjon til Gud og vårt forhold til medmennesker. Og selv om vi, slik det oftest gjøres, reserverer begrepet ”spiritualitet” for det som gjelder gudsrelasjonen, er det ingen grunn til å tale reservert og teoretisk om saken. Spiritualitet er lidenskap. Henri Nouwen skriver (i The Living Reminder): ”Spiritualitet er å være oppmerksom på ånden i oss; det er å gå ut i ørkenen eller opp i fjellet for å be; det er å stå foran Herren med åpne hjerter og åpent sinn; det er å rope: Abba, Far!; det er å betrakte vår elskende Guds uutsigelige skjønnhet.”